Landbyen Nyéléni, Sélingué, Mali.

Vi, mer enn 500 utsendinger fra mer enn 80 land, som representerer bønder, tradisjonelle friskere, urfolk, jordløse, landbruksarbeidere, migranter, nomadiske feholdere, folk som bor i skogene. kvinner, unge, forbrukere, miljøorganisasjoner og bybefolkning, vi har vært samlet i landsbyen Nyéléni i Sélingué i Mali, for å styrke den verdensomspennende bevegelsen for matsuverenitet. Vi har lagt stein på stein, bodd i hytter som er bygd for hånd i pakt med den lokale tradisjonen, og spist mat som er produsert og tillaget av innbyggerne i Sélingué… Vi har oppkalt vårt felles arbeid etter Nyéléni, en legendarisk kvinnebonde fra Mali, som på utmerket måte dyrket jorda og produserte mat til barna sine.

De fleste av oss er matprodusenter, og vi er rede til, i stand til, og ønsker å produsere mat nok til hele verdens befolkning. Den arven vi tar vare på som matprodusenter er avgjørende for menneskehetens framtid. dette gjelder særlig den arven som tas vare på av kvinnene og urbefolkningene, de som har bygd opp kunnskapen om mat og matproduksjon, en kunnskap som altfor ofte er undervurdert. På tross av dette er denne arven og mulighetene våre til å produsere sunn og nok mat av høy kvalitet truet og undergravd av nyliberalismen og den verdensomspennende kapitalismen. Prinsippet om matsuverenitet gir oss håp og mulighet til å ta vare på, utnytte og utvikle den kunnskapen opg dyktigheten vi trenger for å produsere mat.

Matsuverenitet er folkenes rett til sunn mat, med respekt for forskjellige kulturer, som produseres på en bærekraftig og miljøvennlig måte, samt folkenes rett til selv å definere egen jordbruks- og matproduksjonssystemer. Prinsippet om matsuverenitet setter produsentene, distributørene og forbrukerne i sentrum for matprodusksjonssystemer og landbrukspolitikk istedet for kravene til markedet og de transnasjonale selskapene. Prinsippet er også et forsvar for interessene til neste generasjon. Det representerer en motstandsstrategi, og en strategi for å bygge ned det nåværende handels- og jordbrukssystemet som bygger på stordrift. Det viser vei mot et landbruk, et husdyrhold og et fiske som styres av lokale produsenter. Matsuverenitet betyr at vi må prioritere lokale og nasjonale markeder og økonomier, familielandbruket, tradisjonelt fiske, fedrift som drives av gjeterfolk, og en produksjon og omsetning basert på økologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Prinsippet garanterer at retten til å bruke og bestemme over egen jord, beitemarker, vann, såfrø, husdyr og biologisk mangfold er i hendene på dem som produserer maten. Matsuverenitet innebærer nye sosiale relasjoner uten undertrykkelse mellom menn og kvinner, mellom folk, raser, sosiale klasser og generasjoner.

I Nyéléni har vi, gjennom en rekke diskusjoner og samtaler, utdypet vår felles forståelse av hva matsuverenitet betyr, og vi har lært om hverandres arbeid for å styrke de bevegelsene vi representerer. Vi vet nå bedre hvordan vi kan bygge en felles bevegelse for å fremme våre felles synspunkter.

Hva kjemper vi for?

En verden der…

… alle folk, nasjoner og stater kan definere sine egne systemer og politikk for matproduksjon som garanterer alle sunn, tilgjengelig, tilpasset kvalitetsmat.

…kvinnenes rolle og rettigheter i matproduksjonen blir respektert, og der kvinner får delta i alle beslutningsprosesser.

… alle folk i alle land kan leve verdig, oppnå en anstendig inntekt for sitt arbeid, og ha muligheten til å fortsette å leve i eget land.

…matsuverenitet er ansett som en fundamental menneskerettighet som er anerkjent og respektert av folk, stater og internasjonale organer.

…vi kan ta vare på og rehabilitere landsbygda, fiskeressursene, landskapene og mattradisjonene ved hjelp av en bærekraftig bruk som tar hensyn til miljøet, jorda, vannet, såfrøet, husdyra og det biologisk mangfoldet.

…vi anerkjenner, verdsetter og respekterer mangfoldet i kunnskap, mat, språk, tradisjonelle kulturer og måten vi organiserer oss på og arbeider for å bli hørt på.

…det gjennomføres en virkelig landbruksreform som garanterer bøndene alle rettigheter over jorda deres, som beskytter og gir tilbake jord til den opprinnelige befolkningen, sikrer fiskerne adgang til og kontroll over fiskeområdene deres og økosystemene, respekterer tilgangen til og kontrollen over beitemarker og husdyrtrekk, garanterer et anstendig arbeid til en rettferdig betaling, samt rettene til alle arbeidere og en framtid for ungdom på landsbygda.

…landbruksreformen gir nytt liv til samarbeidet mellom produsenter og forbrukere, sikrer at lokalsamfunnene overlever, økonomisk og sosial rettferdighet, økologisk bærekraft, lokalt selvstyre og like rettigheter for menn og kvinner.

…retten til land og selvbestemmelse for alle folk er garantert.
…vi fredelig og rettferdig deler jordressursene enten v i er bønder, urfolk, tradisjonelle fiskere, nomadiske gjetere osv.

…matsuverenitet fungerer som en “forsikring” ved naturkatastrofer eller menneskeskapte katastrofer, og som styrker gjenoppbyggingsarbeidet og mildner de negative følgene.

…folkenes rett til å ta avgjørelse angående deres materielle og åndelige arv, samt deres naturarv blir forsvart.

Hva kjemper vi mot?

Imperialismen, nyliberalismen, nykolonialismen og patriarkatet og alle systemer som gjør livet fattigere, utpiner ressursene og økosystemene, samt de institusjonene som fremmer slike ødeleggende systemer slik som de internasjonale finansinstitusjonene, Verdens handelsorganisasjon, frihandelsavtalene, de multinasjonale selskapene og regjeringer som er i strid med sitt eget folk.

Dumping av matvarer på verdensmarkedet til priser under produksjonskostnad.

De multinasjonale selskapenes styring av matproduksjonen på bekostning av mennesker, helse og miljø.

Teknologier og praksis som undergraver framtidas muligheter for matproduksjon, skader miljøet og setter folkehelsa i fare. Med dette mener vi transgene planter og dyr, terminatorteknologien, industriell akvakultur og rovfiske, den såkalte hvite revolusjonen i melkeproduksjonen som gjør denne til ren industri, den “gamle” og den “nye” grønne revolusjonen og de “grønne ørknene” som skapes av monokulturerer av bl.a. energivekster.

Privatisering og kommersialisering av matproduksjonen, grunnleggende offentlige tjenester, kunnskap, jord, vann, såfrø, buskap og natur.

Utviklingsprosjekter og gruveindustri som tvinger folk til å flytte og ødelegger natur og miljø.

Kriger og konflikter, okkupasjoner, handelsblokader, sult, tvangsflytting av mennesker og konfiskering av jorda deres, og de krefter og regjeringen som står bak en slik politikk. Gjenoppbyggingsprogrammer etter konflikter og katastrofer, som ødelegger miljøet og livsbetingelsene våre.

Kriminaliseringen av dem som kjemper for rettighetene våre.
Matvarehjelp som fungerer som skjult dumping, sprer gmo i miljøet og matproduksjonen og derved skaper et nytt kolonivelde, internasjonalisering av patriarkalske og paternalistiske verdier som marginaliserer kvinnene, samfunnene av bønder, fiskere, gjetere og urfolk i verden.

Hva kan vi gjøre?

Samtidig som vi samarbeider med lokalsamfunnet i Sélingué om å lage en møteplass i Nyéléni, setter vi i gang et arbeid for å utvikle vår felles bevegelse for matsuverenitet gjennom allianser,. solidaritet og felles kamp sammen med mennesker i hele verden. Enhver kamp, overalt i verden, for matsuverenitet, er vår kamp.

Vi har arbeidet oss fram til en rekke felles aksjoner for å fremme matsuverenitet. Disse aksjonene finnes i vårt felles avslutningsdokument. Vi vil gjennomføre disse aksjonene i våre respektive regioner sammen med med andre organisasjoner som støtter vår kamp. Vi deler vår visjon og vår aksjonsplan for matsuverenitet med dem som ikke har kunnet delta her i Nyéléni, slik at idéene fra Nyéleni spres rundt i verden og blir en sterk kraft som gjør matsuverenitet til en realitet for alle folk i verden.

Til slutt vil vi få minne om den fulle og hele støtte som vi har fått fra bondebevegelsene i Mali og fra Roppa i støtten til deres ønske om at matsuverenitet blir en realitet i Mali og i resten av Afrika.